De leser, noterer, skriver og leser enda mer.
Hvem snakker vi om? Årets nominasjonsjury, selvfølgelig.
I årets jury sitter Ellen Sofie Lauritzen, Olaf Haagensen og Arne Borge. Alle engasjerte litteraturkritikere som har lesing og skriving som jobb. Juryens oppgave er å finne årets åtte beste skjønnlitterære bøker. Den 9. november offentliggjøres de nominerte.
Les mer om juryens oppgave her.
Hva tenker juryen om lesing, skriving og litteraturkritikk? Har de en favorittbok? Har de noen råd til UKP-juryen? Vi har stilt dem noen spørsmål.
Når begynte du å anmelde?
ESL (Ellen Sofie Lauritzen): Jeg begynte å jobbe som journalist i Universitas som 21-åring, en «skole» jeg vil anbefale til ALLE som er interessert i å skrive. Jeg fikk prøvd meg som journalist og skribent i alle seksjoner, her skrev jeg også mine første bokanmeldelser. Etter et halvt år i Universitas ble jeg anmelderredaktør og redaksjonsleder. Kjempegøy og ikke minst en viktig erfaring.
FAKTA om Ellen Sofie Lauritzen
Skriver i: Aftenposten
Utdannelse: Allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, Master i kritikk og kulturjournalistikk ved New York University.
Les en anmeldelse av Ellen Sofie her.
Bokanbefaling: Historien om Fru Berg av Ingvild H. Rishøi
Hvorfor er du klitteraturritiker?
OH (Olaf Haagensen): Litteratur hører med blant de mest meningsfulle tingene i livet mitt. Å ha det som jobb å reflektere over og forsøke å artikulere hva det er som gjør en tekst god eller ikke, oppleves som svært givende, intellektuelt så vel som menneskelig.
AB (Arne Borge): Jeg er kritiker fordi jeg er opptatt av litteratur og ideer. Kritikkens viktigste oppgave er å holde gående en skjerpet samtale om litteratur i offentligheten, særlig ved å løfte fram de viktigste bøkene med presise begrunnelser for hvorfor de er betydelige.
ESL: Først og fremst fordi jeg elsker litteratur, elsker å forsvinne inn i bøkenes verden. Dessuten er det givende for meg å kunne sette ord på hvorfor noe er godt eller ikke fullt så godt – å gi et verk en solid vurdering, og formidle dette på en forståelig måte som forhåpentligvis fenger – og kanskje fører til at den som leser anmeldelsen går og kjøper boka.
Hva mener du er litteraturkritikkens oppgave?
ESL: Som nevnt: å gi en seriøs og solid vurdering av et verk, et forfatterskap. Ikke ved å gjøre den umiddelbar og lettfattelig, men ved å åpne opp boka for leseren. Det er også viktig for meg som kritiker å kunne bringe mindre kjente bøker fram i lyset, altså ikke bare skrive om bøker som topper bestselgerlistene.
OH: Å bidra til en mest mulig stimulerende offentlig samtale om litteratur gjennom kunnskapsrike og engasjerende tekster.
Arne Borge
FAKTA om Arne Borge
Skriver i: Klassekampen og tidsskriftet Vagant
Utdannelse: Mastergrad i allmenn litteraturvitenskap
Les en anmeldelse av Arne her
Bokanbefaling: Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund.
Hvordan jobber du?
AB: Jeg står opp 06:30, leverer dattera mi i barnehagen og vender hjem for å lese og skrive til kl 14:30. Hovedutfordringen er å tjene nok penger. Andre utfordringer: Å være disiplinert når man leser noe som er kjedelig og/eller vanskelig. Jeg bruker ofte et dataprogram kalt «Self Control» (gratis – anbefales!), hvor man kan tidsinnstille at internett vil være utilgjengelig på datamaskinen et visst tidspunkt (for eksempel de neste to timene).
Mens jeg leser, tar jeg notater for hånd. Her skriver jeg ned det jeg oppfatter som viktigst i boka underveis – ofte stikkord, iblant lengre sitater. Her er det svært viktig å skrive ned sidetall fra boka, slik at disse partiene blir enkle å finne igjen når man skal skrive anmeldelsen. Om boka er min egen, skriver jeg også (med blyant!) i boka; streker under viktige utdrag, noterer i margen. Jeg lager også eselører – dette er ikke lov i biblioteksbøker!
Etter boka er ferdig lest, lager jeg ofte en skisse over hvordan anmeldelsen skal se ut, men ikke alltid. Som regel tenker jeg ut hvilke andre tekster og bøker jeg bør lese for å plassere boka i en sammenheng. Det kan være tidligere bøker eller artikler av samme forfatter, eller bøker med liknende tematikk eller stil av andre forfattere. Det er svært nyttig å sammenlikne når man skal vurdere: Om noe er godt på en bestemt måte, kan det for eksempel være til stor hjelp å vise til litteratur som likner, men som ikke er vellykket. På den måten får man fram subtile forskjeller som kan ha stor betydning. Et annet eksempel: Om en roman handler om for eksempel overvåkning, uten å overbevise, kan det være fint å finne fram en god roman om overvåkning for å begrunne sitt ståsted.
OH: Først leser jeg den aktuelle boka så grundig jeg kan mens jeg noterer ned tankene og assosiasjonene den gir meg: Hvilke følelser vekker den i meg? Hva er det jeg liker eller ikke liker ved den? Ligner boka på noe jeg har lest tidligere av den samme forfatteren eller andre forfattere? Er det bestemte passasjer i boka som skiller seg ut på en eller annen måte? Får boka meg til å tenke på opplevelser fra mitt eget liv? I denne delen av prosessen kan i grunnen hva som helst være relevant. Målet er å dokumentere den egne leseopplevelsen så grundig som mulig.
Når det er gjort kommer selve skriveprosessen. Jeg vet sjelden nøyaktig hva jeg mener om en bok før jeg har skrevet anmeldelsen ferdig. I løpet av lesingen har jeg gjerne fått en idé til hvordan anmeldelsen kan åpne, og jeg begynner bare å skrive derfra. Skrivingen hjelper meg å systematisere og (forhåpentligvis) foredle de inntrykkene jeg fikk under lesingen, luke ut det som ikke kan brukes og finne fram til det som synes mest relevant.
Til slutt sitter jeg igjen med en tekst som jeg er mer eller mindre fornøyd med, den sender jeg redaktøren min i avisa. Hun har gjerne noen kommentarer. Kanskje har hun funnet en svakhet i et resonnement, eller kanskje er det formuleringer som er uklare. Når jeg har jobbet meg gjennom hennes kommentarer, er som oftest teksten klar til trykking.
Målet med hver tekst er at den skal være noe litt mer enn en ren forbrukerveiledning, at folk skal oppleve den som engasjerende uavhengig av om de er så veldig interessert i den aktuelle boka eller ikke.
ESL: Leser jeg en bok fra et større forfatterskap, forsøker jeg så godt det lar seg gjøre å lese flere bøker av samme forfatter, for å komme inn i språk, tone, tematikk, stemning.
Jeg ønsker å skrive lesevennlig, at også de som ikke kjenner til forfatterskapet skal kunne ha nytte av å lese anmeldelsen. Ofte forsøker jeg å sette boka inn i en større sammenheng, kanskje til og med sette i gang en debatt. Jeg åpner ofte en anmeldelse med et anslag, forsøker å unngå rent sammendrag av boka – jo mer tolkning og mindre sammendrag, dess bedre anmeldelse.
Utfordringen er å lese fort, men samtidig nøye. Det får man trening i, men det tar sin tid. Jeg tar ALLTID notater mens jeg leser, da gjør jeg meg selv en tjeneste når jeg skal sette meg ned og skrive ut.
FAKTA om Olaf Haagensen
Skriver i: Avisa Morgenbladet og tidsskriftet Vagant.
Utdannelse: Mastergrad (og en foreløpig uferdig doktorgrad) i allmenn litteraturvitenskap.
Les en anmeldelse av Olaf her
Bokanbefaling: Mrs. Dalloway av Virginia Woolfs.
Har du et råd til elevene som skal sitte i UKP-juryen?
ESL: Ikke gi opp etter 30 sider hvis boka virker kjedelig – plutselig tar den seg opp! Forsøk å legge merke til språk og stil – hva er det som gjør at den skiller seg fra andre bøker du har lest? Hva gjør at du får lyst til å bla videre? Sitt gjerne med blyanten i hånda mens du leser, og strek under passasjer du synes er spesielt gode/mindre gode. Skriv opp sidetallene/lag eselører så du lett kan finne tilbake til siden, og gjør deg noen notater mens du leser. Det gjør alltid jeg når jeg anmelder. Det er nemlig utrolig lett å glemme hva du har lest! Forsøk deg på et slags sammendrag: hva er det boka egentlig handler om?
AB: Finn så presise beskrivelser som mulig. Unngå generelle adjektiver som «god», «fin», «interessant», «dårlig» og liknende, og anstreng dere for å formulere noe som kun beskriver akkurat den boka dere omtaler, og ikke en hvilken som helst annen bok. Kritikk handler ikke først og fremst om å si at noe er bra eller dårlig, men å gi en så nøyaktig og overbevisende beskrivelse av boka som mulig – uansett om man liker den eller ikke. For eksempel: Hvis noe er morsomt – hvorfor er det morsomt, og hva minner denne humoren om? Vær åpne for litteraturen som ikke appellerer umiddelbart – undersøk om det kanskje er deres egen tilnærming som begrenser utbyttet av boka. Om noe virker uforståelig – prøv å forstå. Om dere stadig ikke forstår, vær ærlige om det.
OH: Ta godt med notater til hver bok. Analyser dine egne reaksjoner på det du leser: Hva er det som gjør at jeg opplever denne boka som god eller dårlig? Forsøk å feste disse vurderingene i spesifikke tekststeder. Stol på din egen dømmekraft.