Ungdommens kritikerpris: – Interessant å høre andres meninger
I dag møttes to representanter fra hver av de syv juryklassene til storjurymøte i Ungdommens kritikerpris. Vi tok en kort prat med to av dem.
De fjorten ungdommene har nylig avsluttet storjurymøtet. En lang dag med mange diskusjoner er over, men erfaringene og opplevelsene de sitter igjen med har hatt stor betydning.
– Det var masse debatt, men en hyggelig opplevelse. Jeg har koset meg veldig og blitt kjent med nye folk, sier Brage Killingtveit fra Charlottenlund videregående skole i Trondheim.
– Det har vært interessant å høre andres meninger, og det var skikkelig gøy å diskutere og snakke om bøker. Jeg har møtt mange bra folk fra forskjellige plasser i landet, sier Elisabeth Drønen-Midtgård fra Langhaugen videregående skole i Bergen.
Gode diskusjoner
Storjuryen ble til slutt enige om en vinnerbok. Hvilken får vi vite onsdag 16. mars klokken 1400. Da deles Ungdommens kritikerpris ut på Sentralen i Oslo.
– Vi har en vinner, sier Brage og Elisabeth.
– I møtet så vi nærmere på kvalitet og positive og eventuelle negative ting med bøkene. Vi har utvekslet erfaringer og diskutert alle nominerte. Det var en positiv stemning hele veien. Noen ganger var vi totalt uenige, men på en god måte, legger de til.
Begge de unge leserne var gira da de fikk beskjed om at klassen skulle delta i prisarbeidet.
– Jeg var engasjert med en gang, sier Brage. – Det gjaldt lesing og nye bøker, men også det at vi skulle få reise til Oslo på utdelingen.
For Elisabeth og klassen var også Oslo-tur noe som var motiverende.
– Alle var positive til prosjektet, men det var også overveldende med alle bøkene. Likevel har det gått fint og vært veldig gøy!
– Og så var det kjekt med alternativ norskundervisning, er de begge enige om.
Alternativ norskundervisning
Alle juryklassene har lagt opp leseperioden på ulike måter. På Charlottenlund og Langhaugen har norsktimene blitt brukt til lesing, men det har også vært nødvendig å lese på fritiden.
– Det har vært en unik opplevelse å gjøre dette sammen med de andre i klassen, sier Brage.
– Vi har et godt miljø i klassen og er med på masse prosjekter, men jeg vil si at miljøet har blitt positivt påvirka av å være med i Ungdommens kritikerpris, legger Elisabeth til.
– Det virker som det er forskjellig fra klasse til klasse til hvordan opplegget har vært. Vi har brukt norsk- og historietimene til dette. Vi har skrevet leselogg og hatt vurderinger der vi har diskutert bøkene, forteller Brage.
– Vi har også brukt norsktimene og vurdert og diskutert. Det har vært interessant, og alle har ulike opplevelser av bøkene, påpeker Elisabeth.
Lesing og lytting
For Brage har det, i tillegg til klassemiljøet, vært en individuell fremgang å spore.
– Jeg føler at jeg har utvikla meg mer. Jeg har fått fordypa meg og fått mer kunnskap når jeg har hørt andres perspektiv på bøkene. Språket og skrivinga har også blitt bedre, mener han, men legger til at det også har vært utfordrende:
– Det har vært en tøff periode. Jeg sliter litt med lesing, men gjennom dette har jeg hatt gode opplevelser og funnet mange bøker jeg liker. Jeg har vekslet mellom å lytte og lese. Jeg brukte litt tid, men klarte det.
– Vi har bare lest. Jeg har hatt en pause fra lesing, men nå koser jeg meg med det. Jeg leser også fortere og har bedre flyt i lesinga. Det er lettere å leve seg inn i historiene og det blir ikke et ork, men noe gøy, sier Elisabeth, som også synes det har vært en fin erfaring å høre andres perspektiv på bøkene:
– Man får forskjellige inputs, noe som skaper et bedre inntrykk av bøkene og viser at man kan tenke på historier på forskjellige måter, sier hun.
Helseeffekt
Elisabeth innrømmer at hun før tenkte at lesing var slitsomt, men at hun nå er av en annen oppfatning.
– Det har vært lettere å se en film enn å lese, men etter dette prosjektet har jeg endret mening. Nå har jeg også begynt å lese andre bøker, sier hun.
– For meg har bøker vært som en tregere film, sier Brage, men:
– Greia med bøker er at de har bedre helseeffekt på hjernen min. Da jeg leste bøker jeg virkelig likte godt, lagde jeg bilder i hodet. Da ble det som å se en film.
– Ja, sier Elisabeth, når du kommer inn i bøkene, er det ikke bare ord, men scener. Du blir på en måte regissør selv. Jeg har for eksempel vært negativ til dikt, men Sorgsanger overrasket meg. Det ble mye nærmere da jeg leste og kom skikkelig inn i den. Det var så godt skildret.
– Jeg liker fortsatt film bedre, tror jeg, sier Brage, men understreker at han er glad for at han har fått muligheten til å lese de nominerte bøkene.
– Og særlig det å diskutere og snakke om bøkene i ettertid. Jeg liker det, at du må formulere din egen mening. Det har trent fantasien. Vi hadde for eksempel alle forskjellige meninger om hvordan personene i bøkene så ut, sier han.
Fordommer
Brage og Elisabeth forteller at de hadde noen fordommer mot norsk samtidslitteratur før de gikk i gang med lesingen.
– Fordommene mine påvirka meg i starten. Også mange av omslagene ga ikke mening. Det kunne være frustrerende. Men da jeg kom inn i bøkene ble det faktisk interessant. Forfatterne skriver på nye måter, det overrasket meg og viser at det er viktig å gi bøker en sjanse selv om omslaget virker kjedelig, sier Brage.
– Jeg ble positivt overrasket over hvor bra mange av bøkene var. Det var ikke slik at jeg ikke forventet det, men som Sorgsanger for eksempel, den var veldig gripende. Jeg har ikke lest så mye dikt, så det var overraskende å se hvor bra det egentlig var, sier Elisabeth.
Om en uke avsluttes prosjektet med prisutdeling i Oslo. Det gleder Brage og Elisabeth seg til.
– Vi ser frem til å møte andre klasser og få snakke med forfatterne. Vi er også spente, men gleder oss til å se reaksjonene til de andre når vi utroper vinneren. Og så blir det godt å komme seg ut av kommunen og til Oslo, sier de.