Ungdommens kritikerpris 2021: Juryens begrunnelser
Her er juryens begrunnelser for de åtte nominerte bøkene til Ungdommens kritikerpris 2021.
Nominasjonsjuryen har bestått av Sindre Andersen, Vilde Sagstad Imeland og Egon Låstad.
Støvberar
Ingrid Storholmen
Aschehoug 2020
– Ingrid Storholmen har de siste årene markert seg som en eksperimentell forfatter og poet. Støvberar er en mer tradisjonell roman, som forteller lavmælt og rørende om Ingeborgs nesten 40 år lange karriere som misjonær og jordmor blant Santalfolket i India. Ingeborg går fra å være overbevist i troen og kallet, til å stille spørsmål ved sin tilværelse og virksomhet. Romanen er et nærgående psykologisk portrett av en ensom kvinne, rammet inn av fortellingen om en døende misjonskultur. På en subtil og sårbar måte tar boken opp temaer som idealisme og realisme, verdien av et livsverk, usikkerhet og misunnelse, renhet og ambivalens.
Jeg, rommet
V. S. Tideman
Oktober 2020
– Få vet hvem som skjuler seg bak pseudonymet V.S. Tideman. Likevel er det all grunn til å merke seg navnet, for i romanen Jeg, rommet blir det klart at vi har å gjøre med en forfatter som evner å bruke enkle men effektive virkemidler til å skape både spenning og uhygge. Bokas 38 år gamle mannlige jeg-forteller har forskanset seg på gutterommet hjemme hos moren sin. Han nekter å ha noe med verden å gjøre, og bruker dagen på å stirre ut av vinduet. Komfortsonen hans minsker mens nevrosene vokser, og resultatet er en klaustrofobisk skildring av ekstrem isolasjon. Boka er en page-turner selv om nesten ingenting skjer, og gir et intenst innblikk i svimlende meningsløshet.
Yt etter evne, få etter behov
Olaug Nilssen
Samlaget 2020
– Olaug Nilssen har en egen evne til å fremstille tragiske situasjoner i akkurat passe komisk lys. I Yt etter evne, få etter behov møter vi en familie bestående av mor, far og deres tre voksne døtre, Rakel, Lea og Linda. Romanen skildrer forbudte følelser og tanker; en mor som avskyr tanken på å måtte tilbringe tid med sin autistiske tenåringssønn, besteforeldre som lyver for å slippe å passe barnebarnet, selvbedrag og livsløgner. Romanen grenser opp mot en farse, men er så presis i skildringen av hverdagsmenneskets forsøk på å holde hodet over vannet, at den heller oppleves som en befriende fornyelse av tragedie-sjangeren.
Inventarium
Pedro Carmona-Alvarez
Kolon 2020
– «Inventarium» betyr «løsøre» – løse eiendeler – og Pedro Carmona-Alvarez’ sjette diktsamling dreier seg rundt begynnelser og hjemløshet. Inderligheten og sangfølelsen er like til stede som i Carmona-Alvarez’ populære romaner, men det er lettere her å gå seg bort i de ville bildene, og samtidig få smake på alvoret i behandlingen av eksilmotivet og minnene etter en flukt fra ufrihet og diktatur. Inn i den rå virkeligheten smelter fantasien, og gir diktjeget snart mannlig, snart kvinnelig identitet. Viljen til å forene og oppløse etablerte dikotomier løftes høyt i diktenes melankolske lys, og Inventarium er kanskje dypest sett en utvisking av grensene for det brukelige og det ubrukelige.
En lykkelig gift mann og andre noveller
Odd Klippenvåg
Cappelen Damm 2020
– Odd Klippenvåg er en ringrev og en relativt godt bevart hemmelighet i norsk litteratur, med en mengde utgivelser bak seg gjennom over 40 år. Årets bok består av seks middels lange noveller av den realistiske, psykologiske typen, hvor seks ulike individer får bevitne hvordan nære forhold slår sprekker foran øynene på dem – både i plutselig nåtid, i saktegående sanntid og i retrospekt. Det handler om utroskap, om invalidisering og Alzheimers sykdom, om bisarre overskridelser og om familiehemmeligheter som lusker fram fra fortidens mørke. Klippenvåg forteller passe illusjonsløst og i høyeste grad drivende; dette er noveller som både foruroliger og gjør deg oppslukt.
Den andre Jakobsstigen
Ingrid Nielsen
Gyldendal 2020
– Ingrid Nielsen har en unik poetisk diksjon, som lar henne gi klassiske lyriske objekter som natur og kirkekunst en mild og uventet behandling, og gjør diktene i hennes andre samling usedvanlig lette og fornøyelige å lese. Dette er dikt med øye for de små glimt av det hinsidige – men gjerne utenfor det guddommeliges brede allfarvei: Her er parkeringshus og kjøpesentre, gatekapeller og kirker inneklemt blant storbyens bygg, men fremfor alt blomster, fugler og annet fargerikt som beriker vår forståelse med sin uforståelighet. Det gis også rom for sentimental forelskelse, spiss underfundig humor og påfallende formeksperimenter. Den andre Jakobsstigen er en rikholdig bok å ta små dukkerter ned i, og forbløffes og sjarmeres av igjen og igjen.
Er mor død
Vigdis Hjorth
Cappelen Damm 2020
– Er mor død er en tematisk oppfølger til virkelighetsromanen Arv og Miljø fra 2016, og et motsvar til hevnromanen Fri vilje av Helga Hjorth fra 2017. I den nye romanen skildrer Vigdis Hjorth skammens mekanismer i en tilspisset familierelasjon. Når den anerkjente bildekunstneren Johanna inviteres til hjemlandet Norge for å lage en retrospektiv utstilling, blir hun samtidig opptatt av å gjenoppta kontakten med moren og søsteren. Familien vil derimot ikke vite av henne, fordi de tolker kunsten hennes som fornærmende. I mangel av personlig kontakt forestiller kunstneren seg moren på forsonende vis, samtidig som hun begynner å følge etter henne i skjul. Når den virkelige skikkelsen av moren trer frem bygges det opp til et nådeløst klimaks. «Gud er nådig» er den hebraiske betydningen av Johannas navn. Nådegaven hun gir i romanen er sterkt konfronterende og samtidig dypt forløsende.
Longyearbyen
Heidi Sævareid
Gyldendal 2020
– Heidi Sævareids romandebut er en dvelende thriller med handling lagt til Svalbard på 1950-tallet. Fortellingen er realistisk fundert med troverdige beskrivelser og historisk riktige detaljer. Det nærværende språket gjør det enkelt å leve seg inn i romanen. Miniatyrsamfunnet på Svalbard blir en effektiv kulisse for forfatterens utforskning av maktbalanse og tillit. Mens ektefellen Finn blomstrer i sin legegjerning, reduseres Eivor til en biperson i hjemmet. Når hun kommenterer atferdsmønsteret til ektemannens kamerat, Heiberg, betviler Finn de sosiale ferdighetene hennes. Sævareid vender det ujevne maktforholdet ved å gjøre Eivor til hovedperson i romanen. Omgivelsenes syn på Eivor skal etter hvert vise seg å være urettferdig. Årsak og virkning blottstilles mot det hvite vinterlandskapet når forfatteren lar små og store konflikter eskalere. Maktesløsheten rekker å nå alle før romanen ender. Så siver innsikten inn.