Venterommet i Atlanteren

Nominasjonsjuryens begrunnelse:

«Mona Høvrings hovedperson, Olivia, virker å være laget av et slags urolig, vulkansk materiale slik som hun formes i en rekke forskjellige arbeids- og kjærlighetssammenhenger. Hun arbeider blant annet på et smelteverk, og tumler ubestemt rundt, inntil livet åpner seg da hun møter jenta Bé og seinere arver et hus på Island. Olivia står fram med alle sine kinks og forsvarsmekanismer og nettopp derfor virker hun så levende. Venterommet i Atlanteren blir en oppløftende tekst om en dirrende, ungdommelig tilstand hvor nei og ja faller på feil tidspunkter og ofte oppå hverandre. Bé følger Olivia til Island, men heller ikke her er deres liv sammen spesielt stabilt. Bé har unfinished business et annet sted, og Olivia overmannes igjen av avsky: «Jeg senka meg ned i det dampende vannet, lå der og skalv, som nåla i et kompass, feilnavigert på grunn av en kraftig magnet.» Høvring har skrevet en vital og lyrisk roman med et motstandskraftig sinn i sentrum.»