Mine venner

Det koker når Monica Isakstuen dissekerer venninneforhold i romanen Mine venner. Bare åpningen gir leseren bakoversveis. Fortelleren er rasende. Situasjonen som utløser raseriet og alt som bor i raseriet – sorg, skam, angst og selvbebreidelser – er bruddet med en venninne. De to har vært uadskillelige, det har vært dem mot røkla. Krisen kommer da fortelleren beslutter å bli hos kjæresten, til tross for at venninnen har brukt timevis på «å støtte deg ut av det jævlige forholdet». Bruddet utløser et skred i romanen. Skjønt roman og roman. Boka er mer som et dramatiserende prosadikt med islett av gresk tragedie. Den er i store deler dialogdrevet og belyser treffsikkert venninne-maskineriet av forventninger og forpliktelser, ytelser og gjenytelser, bekjennelsestyranni og maktbalanse. Eksperimenteringsvilje, kraft og temperatur gjør Mine venner til en morsom og ekstraordinær hybridroman.

Nominasjonsjuryens begrunnelse