Lenis plassar

Nominasjonsjuryens begrunnelse:
Få norske forfattere utviser like stor fornyelsesevne som Øyvind Rimbereid. Enten han skriver sci-fi-dikt eller essayistiske dikt om lovenes historie, eller forteller om oljenasjonens framvekst gjennom stemmene til en hest og kjørekaren hans, får vi for hver bok han skriver noe helt nytt og unikt. Samtidig skinner forfatterens særegne stemme gjennom, blant annet i hans bruk av stavangerdialekten. Langdiktet Lenis plassar er i så måte intet unntak.

I boken følger vi en arbeidsløs elektriker som leter etter sin bortkomne kjæreste, Leni, mens han oppsøker alle stedene hvor hun kan tenkes å være – et callsenter, en næringspark, en tidligere arbeidsplass? Det fortellende diktet inneholder lange, dramatiske dialoger, samt et blomsterkor som synger uten å bli hørt, og som står i kontrast til teknologien og de menneskelige inngrepene i naturen. Med letingen etter Leni, som også er en omskrivning av den greske myten om Orfeus og Evrydike, indikerer Rimbereid at noe har forsvunnet. Er det det norske oljeeventyret som er over?

Sjeldent dukker det opp bøker som rommer så mye, og fyller leseren med så mye undring som det Lenis plassar gjør. Boken er engasjerende og smart, og inviterer leseren til å tenke videre om teknologiens makt over mennesket og naturen på vei inn i framtiden.