Jeg nekter

Nominasjonsjuryens begrunnelse:

«Hovedpersonene er kameratene Tommy og Jim som støter på hverandre en morgen 30 år etter forrige gang de møttes. I oppveksten var de uatskillelige. Dramatiske ting skjedde, men hva? Petterson snirkler seg inn til det farligste, gjennom stadig å skifte synsvinkel og tid. Et annet spor følger et par sjøsterke kvinner i Tommys familie. Fortellingen formidles og styres gjennom assosiasjoner, ikke gjennom kronologi, og leseren får stadig større innblikk i livet i et lite bygdesamfunn på 60-tallet. Petterson sparer på virkemidlene, men det syder og bobler under overflaten, både i personer, miljøer og i de nøkterne språklige konstruksjonene. Forfatteren har gitt oss karakterer vi aldri klarer å riste av oss.»