Hvit hare, grå hare, svart 

For Øyvind Rimbereid å være, er Hvit hare, grå hare, svart en tilsynelatende en ganske vanlig diktbok, for i motsetning til i mange av sine tidligere bøker skriver han her verken på dialekt eller på hjemmelagde framtidsspråk, men på bokmål. Han skriver om savn og sorg og sinne, og om arbeid og fagkunnskap. Han skriver en ode til sandpapiret, og han nærleser malerier som henger i nasjonalgalleriet. Han finner lyset i maleriene, perspektivet, fortellingene de rommer om nære relasjoner og samfunnet forøvrig. Hvit hare, grå hare, svart er en knusende rørende bok, proppfull av kropper og medmenneskelighet.

Nominasjonsjuryens begrunnelse