Anne F.

Hvordan skape litteratur av holocaust som ikke trivialiserer eller sentimentaliserer denne forbrytelsen mot menneskeheten? Det er et spørsmål Kristian Klausen nærmer seg på en uventet måte: ved å flytte historien om Anne Frank fra Amsterdam til Drammen. Til tross for tittelen Anne F., er det Annes far Otto som opptar romanens sentrale rolle. Han merker de stadig strengere tiltakene fra okkupasjonsmakten, han hører ryktene om leirene i Polen, og skjønner at familien er i fare. Noen ariske venner med tilknytning til motstandsbevegelsen tilbyr dem et skjulested på loftet sitt. Men hvor lenge kan en familie leve i skjul på denne måten? Både i språk og handling blander Klausen det hverdagslige og konkrete med det underliggjorte, det dokumentariske med det fabulerende. Uten store fakter beveger han seg mot familien Franks deportasjon til Auschwitz i en roman som viser oss historiske kjensgjerninger fra en ny vinkel, og som tvinger oss til å reflektere over Norges forhold til jødeutryddelsen både under og etter krigen.

Nominasjonsjuryens begrunnelse