Angiveren

Nominasjonsjuryens begrunnelse:

I Angiveren beskrives et møte mellom fortelleren, en navnløs forfatter, og revisoren Andras Sanner som vil forsvinne, som i et ledd i sitt forsvinningsnummer ønsker å få fantasiene sine nedtegnet. Hvor revisoren vil glemmes, ønsker forfatteren å glemme, og lar seg dermed overtale til å bli Sanners kronikør. Samtidig ønsker forfatterens forfattervennine, Camilla K., at forfatteren skal skrive tettere på sitt eget liv, og hun forsøker å lokke ham i en slik, såkalt mer inderlig retning ved å få ham til å beskrive sitt «gylne åttitallsøyeblikk» – det som skal være det sentrale omdreiningspunktet i den navnløse forfatterens oppvekst. Men den navnløse forfatteren vet at det finnes erfaringer som ikke kan bli litteratur uten at noe går i stykker, og velger seg derfor å samle seg om revisorens beretning fremfor sine egne bekjennelser. Likevel, noen drypp kommer, den navnløse forfatter lekker sitt forfatterskaps drivstoff utover fortellingen om Andreas Sanner. Det er i dette spenningsfeltet, mellom omskrivninger, utsettelser og forsnakkelser, romanen eksisterer – som forsøk på å uttrykke det uutsigelige.

Alt i alt er det som om denne romanen – full av nevrotisk og musikalsk setningsoppbygning – er med på å tilbakevise den velkjente devisen om at litteratur handler om showing fremfor telling; litteraturens fremste oppgave er derimot writing.