Sakte og grundig

– Jeg glad i å lese! Det å lese gir meg mulighet til å tilegne meg kunnskap, men jeg er også glad i å lese fiktive historier og å drømme meg bort i en annen verden. Så litteratur er en viktig del av livet mitt i dag, sier Karen Malene Eide.

Karen Malene går i juryklassen fra Hamar Katedralskole som var med å kåret Ungdommens kritikerpris 2017. Hun var ivrig i klassediskusjonene og en av elevene som intervjuet forfattere på forfattermøtene. Dette til tross for at Karen har dysleksi. Ungdommens kritikerpris legger ikke til rette for dyslektikere. Hva synes Karen om det? Karen leser saktere enn mange av sine medelever, men hun leser grundig. Kanskje det er en fordel? Vi tok en prat med Karen.

Hva tenkte du da dere skulle være med på Ungdommens kritikerpris?

– Personlig ble jeg veldig glad for at vi skulle være med. Jeg tenkte at dette var en ypperlig utfordring og følte at dette kunne bidra til å utvikle både lese og skriveferdighetene mine. Selv om jeg viste at noen av bøkene kom til å by på utfordringer så var jeg fast bestemt på at jeg skulle prøve og fullføre alle.

– Egentlig så er jeg veldig glad i å lese, men enkelte ganger så går det sakte og jeg legger boka fra meg etter få minutter. Selv om dette noen ganger skjer så har jeg lest en del bøker. Jeg har vært mest glad i å lese spenningsbøker som Harry Potter og lignende. I den senere tiden har jeg lest litt mer voksenbøker som Jojo Moyes og en bok av Jo Nesbø. Dette falt i smak, men det er litt tyngre å lese. Etter Ungdommens kritikerpris ønsker jeg å fortsette å lese, både voksen og ungdomsbøker.

Dysleksi

Hvordan har dysleksien påvirket deg personlig og på skolen?

– Dysleksien har nok ført til at jeg har lest litt lite, og derfor utviklet meg sakte. På barneskolen var jeg en dårlig leser og lå litt bak de andre, men ble aldri testet for dysleksi. Jeg var heller aldri noe glad i å skrive, og tekstene mine hadde en del skrivefeil i seg, noe som gjorde tekstene litt dårligere.

– Min dysleksi ble dessverre ikke oppdaget før i slutten av 10. klasse, så jeg har slitt med å lese i et raskt og jevnt tempo, samt og skrive og tolke tekster. Jeg bruker litt lengre tid på å lese bøker og går derfor raskt lei hvis boka ikke er spennende. Av hjelpemidler bruker jeg Textpilot, som er et rettskrivningsprogram. Ellers benytter jeg meg av ekstra tid på tentamener, prøver og eksamener

Ungdommens kritikerpris tar ikke hensyn til at noen elever har lese- og skrivevansker. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er helt greit, men det hadde vært veldig fint om flere av bøkene hadde vært på lydbok. Jeg hørte to av bøkene på lydbok og synes dette lettet litt på oppgaven. Boka jeg savnet mest å ha på lydbok var diktsamlinga (Den kvite vegen av Kjartan Hatløy red. anm), som i tillegg var på nynorsk. Den var tung å lese fordi det var dikt, og som dyslektiker har jeg heller ikke nynorsk på skolen.

En tøff start

Hva tenkte du da dere fikk de åtte nominerte bøkene?

– Jeg tenkte at det skulle gå greit, men jeg grudde meg litt til diktsamlingene og til Angiveren (Av Terje Holtet Larsen), fordi den hadde bydd på utfordringer for mange.

– Jeg begynte med Den kvite vegen. Johanne (Læreren red. anm.) mente jeg skulle begynne med den for å få unna boka som meste sannsynlig var det tyngste for meg. Selv om den var kort brukte jeg litt tid på den og kom litt bakpå fra starten. Jeg lå etter hele tiden, men hørte to av bøkene på lydbok og ble akkurat ferdig med alle bøkene innen den dagen vi måtte.

Selv for en trenet leser er det å lese åtte bøker på tre måneder, i tillegg til alt annet skolearbeid og fritidsaktiviteter, en prestasjon. Også for dem som ikke har lese- og skrivevansker. Og ikke alle jurymedlemmene klarer det.

– Etter prosjektet så synes jeg fortsatt den ene diktsamlingen, Den kvite vegen, var utfordrende, men med Angiveren endret det seg, den synes jeg var interessant og lese.

Annerledes og utfordrende

Hvilke av bøkene ble dine favoritter?

– Nei og atter nei (Av Nina Lykke), men synes også det var interessant og lese Angiveren (Av Terje Holtet Larsen) og Dammyr (Av Victoria Kielland). Grunnen til at jeg likte disse var at de var annerledes og utfordrende. Nei og atter nei er en lett og spennende bok, og jeg kjedet meg aldri når jeg leste den. Jeg anbefaler den!

Årets jury bestod av 160 elever. Det er med andre ord mange elever som skal bli enige om en vinner. Først på klassenivå, så i storjuryen hvor representanter fra alle klassene møtes.

Var det mye diskusjon i din klasse?

– Det var litt uenigheter, men de fleste var enige om at Nei og atter nei var den beste boka, flere likte også Bungalow (Av Inghill Johansen), Arv og miljø (Av Vigdis Hjorth) og Varsjøen (Av Thomas Marco Blatt).

Formidling

Hvordan skal vi litteraturformidlere gå fram når vi anbefaler bøker til dyslektikere?

– Jeg synes at dyslektikere burde få akkurat de samme anbefalingene som andre. Hvordan lesenivået er hos de forskjellige varierer stort. Man kjenner sitt eget potensiale selv og kan derfor velge med det som grunnlag. Men man kan ta hensyn til de som bare har et av de to norske skriftspråkene, slik som meg. Jeg skriver jo bare bokmål og synes derfor nynorsk er vanskelig og utfordrende å lese.

Forandret du deg som leser i løpet av Ungdommens kritikerpris?

– Jeg håper jeg har blitt flinkere og raskere til å lese og å tolke tekster. Jeg leser nok like grundig som før, med mindre jeg skumleser en tekst. Men mitt syn på litteratur har ikke endret seg.

 

Karen om sine favoritter:

Nei og atter nei av Nina Lykke:

– Det var spennende å høre fortellingen gjennom tre forskjellige hovedpersoner. Dette er ikke noe man har i mange bøker, og det ble derfor interessant. Det er en samfunnsaktuell bok. Mange skiller seg i dag, og vi har hørt om curlinggenerasjonen.

Angiveren av Terje Holtet Larsen:

– Når det gjelder Angiveren er jeg egentlig litt usikker på hva det var jeg likte med den. Den var tung og lese, og det var ikke alltid lett å forstå hva forfatteren mente med det han skrev. Likevel synes jeg boka var interessant og spennende.

Dammyr av Victoria Kielland:

– I Dammyr var det også litt tungt språk, og historien var ikke alltid lett og følge. Etter at jeg hadde lest boka og fått litt betenkningstid og diskutert den, fant jeg den likevel spennende. Selv om det var tungt så var det aldri noen kjedelige partier. Noe av det er jo også basert på virkelige hendelser, og det gjør det mer spennende.

Skrevet av Bjarte Bakken, Foreningen !les