Økt leseglede med Ungdommens kritikerpris

– Å være med i Ungdommens kritikerpris har gjort at vi har fått lyst til å lese mer og blitt mer nysgjerrige på norsk litteratur. Det sier Rakel Furuhovde Nævdal og Trude Ljones fra storjuryen.

Syv juryklasser i videregående skole har de siste fire månedene lest åtte norske skjønnlitterære bøker for voksne utgitt i 2020. Bøkene var nominert av en jury fra Norsk kritikerlag. I dag møttes storjuryen, som bestod av en elev fra hver klasse, på Teams for å diskutere seg fram til en vinnerbok. Vi fikk en prat med Rakel Furuhovde Nævdal fra Sørumsand videregående skole og Trude Ljones fra Årstad videregående skole. Begge er tydelige på hvilken betydning prisarbeidet har hatt for å skape engasjement for lesing og litteratur.

– For min del har Ungdommens kritikerpris helt klart ført til økt leseglede. Jeg trodde jeg bare likte selvbiografier, det er det eneste jeg har lest, men nå har jeg funnet ut at jeg liker jo helt andre bøker. Det var nyttig å skulle lese og mene noe om bøkene. Nå vet jeg mer om hva jeg liker og kan finne bøker som er innenfor samme retning. Det tror jeg mange i klassen har kjent på. Og det at vi har diskutert bøkene har gjort at vi har fått mer ut av bøkene enn ved bare å lese dem selv, sier Trude.

Rakel er enig i at prisarbeidet har økt leselysten, selv om hun var en ivrig leser fra før.

– Jeg leste en del før, men mest fantasy og ungdomsbøker. Nå har jeg blitt litt mindre redd for voksenbøker. Jeg har innsett at mange av dem ikke er så vanskelige å lese som jeg hadde tenkt. Ungdommens kritikerpis har åpnet øynene mine for at det finnes mye god norsk voksenlitteratur. Jeg kommer definitivt til å ta mammas anbefalinger av voksenbøker litt mer på alvor nå, sier hun.

– Og jeg skal følge med på hvilke bøker som kommer ut fremover og håper det kommer bøker som handler om korona. Det har jeg veldig lyst til å lese om. Jeg vil nok også plukke opp en bok eller to av de neste nominerte til Ungdommens kritikerpris, legger hun til.

Skeptisk i starten
Da lærerne til Rakel og Trude røpet nyheten om at de skulle delta som juryklasse i Ungdommens kritikerpris, var det umiddelbart delte meninger blant medelevene.

– Læreren vår meldte oss på i fjor vår da vi ikke engang var en klasse, så vi fikk vite det på begynnelsen av skoleåret. Da vi fikk høre at vi skulle lese åtte voksenbøker, svarte de fleste at nei, det skal vi ikke. Det var ingen som trodde at det kom til å gå, men da vi begynte å lese gikk det fint. Alle ble mer og mer positive jo mer vi leste, sier Trude.

– Læreren vår meldte oss på uten at vi visste det og da vi ble valgt ut måtte han virkelig prøve å selge det inn. Han fortalte oss at vi skulle lese åtte bøker for voksne og at selv om det virker mye så kommer det til å bli kjempegøy. Jeg var solgt med en gang, fordi jeg liker å lese, men flere var skeptiske. Etter hvert syntes mange det var gøy og særlig det at de bare kunne lese og lage sine egne meninger istedenfor analyser, sier Rakel.

Både Trude og Rakel forteller at det å få reise til utdelingen i Oslo var en viktig motivasjonsfaktor for elevene, og at skuffelsen var stor da de skjønte at det ikke ble noe av.

– Vi hadde jo en forventning om å reise til Oslo. Når det ble avlyst ble også motivasjonen til mange satt på vent. Det var ikke så gøy, men vi kom oss gjennom det. Alle hadde en god opplevelse likevel. Korona påvirket ikke selve lesinga og opplegget på skolen, men mer det at det ikke ble noe av Oslo-turen som mange gledet seg til.

Kritikerbesøk hjalp mye
Leseperioden i klassene har vært gjennomført på ulike måter. Elevene har lest både på skolen og fritida. Å samles rundt litteraturen gjorde noe med dynamikken i klassemiljøet.

– Vi begynte med å gå i grupper for å finne informasjon om både forfatterne og bøkene. Så lagde vi lister over hvem vi trodde vi kom til å like. Det ga oss en forventning og gjorde oss mer klare for oppgaven. Men da vi begynte å lese oppdaget vi at vi likte helt andre bøker enn de vi trodde vi kom til å like. Det var veldig interessant å se, sier Trude.

– Læreren vår hadde Power Point i klasserommet og gikk gjennom forfatterne og bøkene. Så fikk vi si vår mening om hva vi trodde om bøkene og hvilken vi ville begynne med. Vi fordelte bøkene og leste forskjellige bøker til forskjellige tider. Deretter ble vi satt i grupper for å diskutere bøkene og da havnet man ofte på gruppe med folk man kanskje ikke snakker så mye med ellers. Det gjorde at man ble bedre kjent og fikk en mer personlig tone med andre i klassen. Jeg tror mange fikk en mer sosial tilknytning til noen de vanligvis ikke snakker med til vanlig, forteller Rakel.

– For det meste satt vi i klasserommet og leste. Før jul fikk vi te, kjeks og pizza som en motivasjon for at vi skulle lese i juleferien, legger begge til.

Underveis har de også fått besøk av en litteraturkritiker. Det ga nyttig kunnskap er de enige om.

– Kritikeren vår guidet oss til å se hva vi skulle lete etter og hvordan vi skulle angripe prosjektet. Vi fikk beskjed om å lage oss en fordom i positiv forstand om boka før vi begynte å lese. Vi leste på baksiden, så på forsiden, tittelen og laget oss en forventning. Den måtte vi holde på, fordi det var vårt førsteinntrykk av boka og det var viktig. Det hadde jeg aldri tenkt på. Da jeg skulle lese hjalp det meg å tenke på hva jeg tror dette skal handle om. Jeg fikk et annet perspektiv og reflektert på en annen måte, sier Trude.

– Det kan være vanskelig å argumentere for meningene dine på en forståelig måte, men kritikeren hjalp oss med det. Vi fikk i oppgave å argumentere for julekort først, slik at vi skulle lære oss å fortelle andre om meningene våre. Så bygget vi oss oppover til å snakke om bøkene. Da hadde vi lært oss å argumentere. Det virket rart i starten å argumentere for og imot julekort, men vi lærte oss å bygge oss opp en mening, sier Rakel.

Imponert over de nominerte bøkene
De åtte nominerte bøkene som juryklassene har lest er:

Pedro Carmona-Alvarez: Inventarium (Kolon)
Vigdis Hjorth: Er mor død (Cappelen Damm)
Odd Klippenvåg: En lykkelig gift mann og andre noveller (Cappelen Damm)
Ingrid Nielsen: Den andre Jakobsstigen (Gyldendal)
Olaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov (Samlaget)
Ingrid Storholmen: Støvberar (Aschehoug)
Heidi Sævareid: Longyearbyen (Gyldendal)
V.S.Tideman: Jeg, rommet (Oktober)

Trude og Rakel forteller at de ble overrasket over hvor samfunnskritisk bøkene var, men at det også var noe de likte spesielt godt med bøkene.

– Bøkene tok opp mange relevante temaer om samfunnet. Mye mer enn vi hadde trodd. I nesten alle bøkene er det temaer eller ting i samfunnet som blir kritisert. Du må lete litt i noen, men vi ble overrasket over at alle bøkene prøver å takle et tema eller et problem som vi har i samfunnet.

Å få lese og mene noen om disse bøkene har vært en ny opplevelse for de unge leserne.

– Det var befriende å bare kunne mene noe om bøkene. Når vi analyserer Ibsen, så må vi se etter litterære virkemidler. Nå var det heller mer sånn: hva synes du? Vi kunne ta kunnskap fra norskfaget som vi allerede hadde og bruke den på en annen måte. Begrunne hvorfor vi likte den boka eller ikke og si våre egne meninger, sier Rakel.

– I vår klasse har vi også brukt temaer i bøkene for å snakke om ting. Spesielt om mental helse. Det er mange bøker som tar opp det og som omhandler ulike aspekter rundt mental helse. Det hadde vi mange diskusjoner i klassen om. Det har en overføringsverdi. Mange i klassen begynte å snakke om at denne karakteren har opplevd dette og jeg kjenner også noe som har opplevd det, fortsetter hun.

– Jeg likte at læreren måtte høre på hva du mener om boka og hvorfor du synes det er bra at de har brukt de skildringene som de bruker. Når du får en tekst på skolen, så skal du lete etter virkemidler. Da vi leste satt vi ikke og letet etter virkemidler, men da vi var ferdige med boka så vi alle virkemidlene og kunne ha de som argument for hvorfor den var bra eller dårlig, sier Trude og legger til:

– Det var fint å kunne slappe av med en bok. Bare være inne i hodet på en annen person, få levd livet deres en liten stund og sett livet fra deres perspektiv. Det var kjekt å bare kunne være noen andre en periode.

Rakel og Trude mener lesinga i starten var en plikt, men underveis ble mer preget av lyst.

– Det betyr noe at vi blir tatt på alvor som lesere. Vi tenkte ikke over at det var voksenbøker da vi leste, men møtte bøkene med et åpent sinn. I starten var det litt om å bare komme seg gjennom boka, men dette forsvant etter hvert. Vi hadde bare lyst til å lese mer. Også nå etter prosjektet, sier de.

Hvilken bok som vinner Ungdommens kritikerpris får vi vite torsdag 18. mars. Utdelingen strømmes her fra klokken 1400. Opplevelsen etter storjurymøtet var for både Rakel og Trude utelukkende god.

– Vi hadde ingen forventinger før møtet og visste ikke noe om nivået. Alle hadde gode argumenter og anerkjente hverandre sine meninger. Du lyttet og klarte å se hva de andre likte med bøkene. Det er viktig å være mottakelig for andre sine meninger. Vi forstod hverandre selv om det var ting vi var uenige i. Folk hadde interessante vinklinger som kanskje ikke du hadde tenkt på før. Det å lytte til andre selv om de har andre meninger, er også noe man kan bruke i andre sammenhenger, mener de.