Roy Jacobsens takketale til ungdommen
Roy Jacobsens takketale Utdeling av Ungdommens kritikerpris, 01.03.06
To litteraturvitere har akkurat levert en rapport om hva de mener er nye trender i litteraturen, det forfattere skriver for tida, som er trendy, og som folk vil lese.
Og her er det særlig blitt pekt på tre trender:
1) Yngre norske forfattere skriver gjerne om kroppen som identitetsskapende «fenomen», det handler om hvordan vi ser ut, fører oss og tar oss ut, både i egne og andre øyne.
2) Så har man oppdaget Guds tilbakevending i norsk litteratur, det religiøse er kommet på moten igjen, særlig nåden og mysteriet.
3) Til slutt mener man å ha oppdaget en stigende tendens til at forfattere bruker sine egne liv, altså selvbiografiske fakta, og selger det under merkelappen «roman».
På denne bakgrunnen har denne juryen – bestående av representanter for den oppvoksende slekt – altså klart å stemme inn denne rare lille romanen, som på bakgrunn av det overnevnte vel må være så utrendy som mulig, en historisk roman, med tre foretellerperspektiver, lagt til et annet land, med de evige temaer krig, vedhogst, stekt flesk og hva det vil si å forsøke å være menneske når det meste rakner rundt en?
Dere har altså med denne avgjørelsen bekreftet det litteratursyn som jeg sjøl har styrt etter siden jeg åpnet min første bok, nemlig at litteratur som er trendy – eller som forsøker å være det, som forsøker å komme et ytre, tidsriktig krav i møte, som er skrevet for å tilfredsstille en etterspørsel – er dømt til å mislykkes – fordi munnsvær og smiger aldri kan bli verken ekte eller særlig moro.
Litterature er som en kjærlighetserklæring: Den klinger nå en gang ikke særlig overbevisende når den er truet fram.
(Litteraturens veier er uransakelige, de må være det; litteraturen må styre unna klisjeene og det populære, søke ut i villgresset – der de færreste streifer omkring – og forsøke å spa opp det som ennå ikke er åpenbart for alle.)
Og dette har dere sett -, eller ant, jeg vet ikke, det spiller heller ingen rolle.
Men nettopp av denne grunn har jeg i dag ikke fått bare én, men to priser, og en dobbelt grunn til å uttrykke min takk:
– Først for at dere valgte «Hoggerne».
– Dernest for at dere ved dette valget har gitt meg medhold i noe som det på langt nær er så lett å være overbevist om som det kan høres når man står her på en dag som denne og nærmest kan triumfere – det er nemmelig usigelig vanskelig å holde på sitt eget.
Men også i en helt annen forstand velger jeg å se på dette som en dobbel
litteraturpris:
– først er den en påskjønnelse for noe som er gjort, for en roman som er skrevet, gitt ut og så lest.
– men siden dere som har valgt den er så unge, gir dette meg også et håp for framtida, dere er framtidas lesere… Og selv om denne framtida er kortere for en middelaldrende mann enn den er for dere, så er kanskje det nettopp grunnen til at prisen nå mottas med større glede enn den gis – det føles i hvert fall sånn.
– en pris som peker både bakover og framover. Og det er den eneste litteraturprisen som gjør det.
– Så – så tydelig der er mulig å si det – takk! – for denne to ganger dobbelte litteraturpris.
Legg inn din anmeldelse
Foreningen !les forbeholder seg retten til å godkjenne og redigere anmeldelser. Anmeldelsene vil kunne bli sitert/brukt av Foreningen !les i andre sammenhenger. Epostadressen blir ikke vist offentlig. Les om hvordan skrive en anmeldelse her.