Bernard banker på

En unnselig liten brun bok som har fått ufortjent lite oppmerksomhet.  Bernhard banker på byr på en kort fortelling om livets grunnleggende bestanddeler. Boken er komponert som en fortelling i tre akter. Den første akten etablerer en form for «virkelighet» som i neste akt avsløres som fiksjon. Hovedpersonene er to eldre pensjonister, en av dem er tittelens Bernard. I den pågående debatten om forholdet mellom diktning og virkelighet tematiserer romanen diktekunst som noe grunnleggende menneskelig. En egenskap som tilhører drømmene og håpets verden, det dreier seg om evnen til å forestille seg fremtiden. Kløften mellom fiksjon og virkelighet blir aldri for stor i denne vesle boken, som også lykkes med å skildre forelskelse som en tilstand – løsrevet fra enhver alder.

Nominasjonsjuryens begrunnelse