Hvem bestemmer hva som nomineres til UKP?

Nominasjonsjuryen har snart klar de 8 bøkene. Hvem sitter egentlig i juryen? Hvorfor er de kritikere? Og hvilke råd gir de ungdommene som nå skal vurdere de nominerte bøkene? Her kan du møte Silje Stavrum Norevik og Morten Langeland, to av de tre jurymedlemmene.

mortenlangelandny_1024x1024

Morten Langeland. Foto: Heidi Furre

– Hvorfor er du litteraturkritiker?

Morten: Fordi jeg ble spurt og trengte penger. Men jeg vil også gjerne bidra til den offentlige samtalen om litteratur med mine tanker. Og som forfatter syns jeg det å skrive kritikk er en måte jeg kan delta på på en fornuftig måte uten at det stjeler all tid og skrivelyst.

Silje: Det gir en mulighet til å dyrke ens interesse og skrive om bøker og temaer i en større sammenheng. Selvsagt er det også kjekt at min stemme blir hørt i det offentlige rom. Jeg håper jo at det ligger en idealisme og kjærlighet til den gode litteraturen i bunn. Nå som jeg har yrket på heltid, er det selvsagt også for å ha til sukker i grøten og smør på skiva. Kanskje det også har ti prosent med å gjøre at jeg er bergenser og liker å krangle, og diskutere og rope høyt for å bli hørt. Og siden kritikere ofte er en utskjelt rase får man god anledning til å slåss for sine standpunkt og blir skjerpet til å argumentere enda bedre. Det beste med yrket er at man aldri blir utlært, man kan alltid skrive bedre, lese enda mer grundig og lese seg opp på referanselitteratur. Jeg tror også at det alltid finnes måter vi som kritikere kan utfordre oss selv og andre på for å ikke stivne i formen, men også selv risikere noe med tekstene våre.

Morten anmelder i Klassekampens bokmagasin. Han er også forfatter og har gitt ut tre diktsamlinger. I år mottok han Stig Sæterbakkens minnepris for sitt forfatterskap. Silje er bokansvarlig i Bergens Tidende. Det betyr at hun i tillegg til å skrive anmeldelser selv, har ansvar for å velge ut hvilke bøker som skal anmeldes og bestemme hvem som skal anmelde dem. Hun skriver også kommentarer og kronikker om litteratur for Bergens Tidende. Silje jobber nå med en bok om litteraturkritikk.

Silje skrev denne kronikken om forfatteres bruk av sosiale medier. Det ble det oppstyr av.

– Hvorfor trenger vi litteraturkritikk?

Morten: Fordi litteratur og kunst behandler virkeligheten ulikt politikk, historie og vitenskap – litteraturkritikkens oppgave er å vise hvordan og av og til hvorfor den gjør det, slik at det å være i live blir forstått og opplevd på en rikest mulig måte. Hvor store og små vi er og kan være.

Silje: Godt spørsmål som jeg også vil jobbe med i boken jeg holder på med å skrive om litteraturkritikk. Kritikeren er den eneste uavhengige stemmen når det gjelder vurdering av litteratur. Forlag og bloggere tar stadig større plass med egen reklame og sin egen form for markedsføring av bøkene. Vi trenger de kritiske stemmene som uten kommersiell egeninteresse vurderer verkene, setter dem inn i en sammenheng og hjelper oss å forstå tiden vi lever i og litteraturen vi leser bedre. Jeg tror kritikken er grunnleggende for å forstå samtiden, for å utvikle oss videre, og for å dyrke debatt og uenighet. Vi trenger disse motstemmene og derfor er det synd å se på at avisene reduserer i anmelderiet. Det er et demokratisk problem.

Silje Stavrum Norevik

Silje Stavrum Norevik

– Hvordan jobber du?

Morten: Jeg leser boken og tar notater av alskens tanker som dukker opp, både de som virker relevante og andre mer obskure innfall. Så går jeg en tur og tenker litt. Deretter forsøker jeg å skrive anmeldelsen mest mulig i ett strekk, fordi jeg vil at den skal flyte litt som en tanke eller et etterlengtet gjesp!

Her er en anmeldelse Morten skrev av en danseforestilling.

Silje: Jeg leser bøkene grundig og streker under og markerer steder i teksten jeg vil bruke i anmeldelsene, eller som slår meg som gode eller svakere passasjer i boken. Det er ofte lurt å notere stikkord og tanker underveis slik at synspunktene ikke går tapt. Da blir det i alle fall en mer massiv jobb å skrive anmeldelsen. Det er ganske utmattende å lese mye, så det er viktig å ta gode pauser der man helst rusler en tur, men i virkeligheten kanskje sjekker finn.no og andre digitale nettsteder. Av og til prøver jeg også å utfordre meg selv og gjøre noe nytt. Ta boken med til en ungdomsklasse for eksempel for å høre hva de synes. Eller invitere forfatteren inn i anmeldelsen slik at jeg kan bryne meg på ham eller henne og leseren selv kan få et nytt blikk på teksten. Jeg synes vi kritikere i større grad kan fornye oss. Det har i alle fall jeg lært mye av.

– Har du et råd til elevene som skal sitte i UKP-juryen?

Morten: Ikke vær redd for å ikke forstå, både fordi det sjeldent finnes et entydig svar, og særlig fordi de beste leseopplevelsene er ofte de når man tenker hva i huleste er dette for noe da?!

Silje: Les og noter, finn ut hvorfor denne boka snakker til deg. Dette er de aller beste bøkene som kom ut i år, ifølge oss, så det betyr at du må ha ekstra gode argumenter for å argumentere frem boken du synes bør vinne. Diskuter så filla fyker med en klassekamerat eller en venn, da får du utfordret dine synspunkt, og lærer enda mer om deg selv og boka. Lykke til!

Morten anbefaler Boka til Frank av C.A. Conrad.

Silje anbefaler Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin. (En av novellene kan du lese her, i Rein tekst)

Sjekk ut Mortens bøker:

  • Æ æ å (poesi, 2012)
  • Bavian (poesi, 2014)
  • Den egentlige kommunen (poesi, 2015)

Tredjemann

Nå lurer du sikkert på hvem det tredje og siste medlemmet av nominasjonsjuryen er. Jeg kan røpe at han heter Olav Løkken Reisop. Han er kritiker i Dagbladet. I fjor ga han ut romanen Grandiosa, noe som også gjør han til forfatter. I tillegg til å være kritiker og forfatter jobber han 50 % som arkitekt.