Nei og atter nei

Juryens begrunnelse:

I tre intense måneder har vi lest og diskutert de åtte nominerte bøkene. Diskusjonene har gått heftig, og meningene har vært delte. Men det som har vært tydelig, er at de bøkene hvor vi har blitt godt kjent med mennesker, er de leseopplevelsene som har berørt og vært viktige. Under storjurymøtet var det de bøkene som traff følelsene hardt, hvor vi kjente oss igjen, men samtidig ble utfordret, som ble diskutert heftigst.

Årets vinner av Ungdommens Kritikerpris er en slik bok. Det er en bok som treffer alle generasjoner, om du er ung eller om du har levd en stund. Den er enkel å lese, men det er samtidig en kompleks bok med mange temaer.

Boka oppleves som veldig realistisk. Vi kjenner igjen karakterene fra virkeligheten. Flere av karakterene lever det såkalte «drømmelivet» med barn, gode jobber og stort hus på vestkanten. De lever livet slik samfunnet sier de skal gjøre. Men det er ikke nok. Drømmelivet skaper tomhet. Karakterene strever med voksenlivet. Utroskap, skilsmisse og foreldrerollen er temaer.

Men boka er ikke bare kritisk til foreldregenerasjonen. Alle tre generasjoner blir tatt på kornet. Ungdommene er late og har hele livet fått alt opp i fanget. Bestemora ville ikke lage skandale og ble når mannen var utro. Ingen i boka er fornøyde og vil ikke ha det livet en har. I boka stiller alle generasjonene det store spørsmålet: Hva er egentlig meningen med livet?

Hovedpersonen er bundet av rammene til det vanlige og normale livet, men bryter etter hvert med livet hun lever. Vi tenker det er en reaksjon på noe som skjer i samfunnet.

Måten boka er skrevet på oppleves som originalt. Den er overraskende og en vet ikke hvor det ender før en har lest den siste siden. Ved å la tre personer fortelle tre sider av samme sak oppleves historien nyansert. Livet er ikke svart hvitt. Det er viktig å se mange sider av en sak, og ha empati med de man ikke liker.

Romanen er mer tragisk enn morsom, men den bruker masse humor for å åpne opp de alvorlige temaene. Det satiriske gjør at vi blir truffet. Mange av oss tenker og reflekterer over samfunnet, verden og livet på nye måter etter å ha lest boka.

Boka treffer vår generasjon. Vi vil ikke havne i samme situasjonen som karakterene i boka, romanen forteller oss at alle må finne seg selv og tørre å være seg selv. Det er en samfunnskritisk og generasjonskritisk roman som gjør at vi tenker over livene våre og hva som virkelig er viktig i livet.

Vinneren av Ungdommens Kritikerpris 2017 er Nei og atter nei av Nina Lykke.

Nominasjonsjuryens begrunnelse:

I Nei og atter nei møter vi hovedpersonen Ingrid som til tross for at hun langt på vei ser seg nødt til å opprettholde fasaden, har et utpreget misantropisk indre liv. I tankene er ingen relasjoner hellige, ikke engang sønnene unngår å bli latterliggjort, for ikke å snakke om alle mulige regler for jobb og samvære, meningsløe i Ingrids øyne.

Med negasjon og svart humor skriver Nina Lykke seg inn i en tradisjon som vanligvis har vært dominert av mannlige hovedpersoner og -forfattere. Ved første øyekast synes dermed det forfriskende ved denne romanens menneskeforakt å ha noe med det kvinnelige perspektivet å gjøre, hvordan det er den middelaldrende Ingrid som får komme til uttrykk, og ikke feks. en rabulerende, ung mann. Ved nærmere øyekast kan bokens kvaliteter heller tilskrives hvordan negasjonen også ledsages av varme og nyanserte karakterbeskrivelser. Hatet synes snarere å være rettet mot konvensjonene fremfor menneskene, og springer antakelig ut av en kjærlighet til ekte mennesker – mennesker som strever med å holde tritt med et moderne levesett som for lengst har blitt motbydelig.